På kryss og tvers i Jakarta, med livet som innsats

Ja, da har vi vært noen dager i Jakarta, og jeg synes at jeg har nok grunnlag for å si nå at dette er en drittby. Det er rotete, skittent, uoversiktelig, og utrivelig (men for all del, vi har det jo fint altså, vi bor på et veldig greit hotel og er her jo mest bare for å vente på å dra videre). Trafikken er et kapittel for seg selv, reglene er enkle, det finnes ingen regler. Overalt er det 4/5/6-felts veier og heldigvis midtdeler. Vi kjører rundt i tuk-tuk (en slags trehjuls moped med en liten sofa bak sjåføren), et ypperlig fremkomstmiddel, som regel med en sjåfør uten særlïge egelskkunnskaper eller dødsangst. Men morro er det, og man kommer dit man skal for en billig penge.
Vi har fartet litt rundt, blandt annet sett nasjonalmonumentet, en svær høy sak i en park, også har vi vært på diverse fancy kjøpesentere og snakket med noen jenter som lurte på om vi kansje kjente m2m? Kontakten ellers med folk har vært ganske lavmåls, som sagt, folk snakker gjerne ikke så godt engelsk og det er ikke mye turister her, så det blir litt sånn stirring, fnising og peking når vi kommer forbi. Igår ble vi stilt opp ved siden av en familie og tatt bilde av foran det nevnte nasjonalmonumentet.
Imorgen tidlig tar vi toget til Yogyakarta, hvor noen uker med forelesninger og forberdelser venter. Det skal bli fint å kjøre litt tog, se litt av landet og ikke minst å komme et annet sted...