Hva har skjedd siden sist?
Egentlig er det mye hverdagsliv, og det er jo litt godt, dette er jo faktisk, som en kjent og kjær foreleser av oss har formulert det “Ikkje nokka ferietur!” . Så vi sitter nå ganske mye og jobber og benytter oss av at veilederen vår fra Norge faktisk er her med oss et par dager til. Det er greit å ha kommet litt i gang og ha fått formulert hva vi egentlig skal..( Vi har kommet frem til at vi ønsker å se på forholdet mellom forvaltere, lokalbefolkning og miljøhennsyn i Gunung Rinjani nasjonalpark, på Lombok altså.)
Så neste uke, antageligvis på torsdag, setter vi kursen mot Bali og deretter til Lombok. Muligens blir vi bare et par dager på Bali først, sånn mens anledningen byr seg til å ta en svipptur innom Bali liksom.. Egentlig ville vi reis litt tidligere, med det har byråkratiet her til lands satt en liten stopper for. På fredag var vi innom på internasjonalt kontor oppe på universitetet, for å få forlenget visumet vårt. Det dreier seg om å få et stempel i passet, men med streng beskjed blir vi fortalt at dette må nok ta en uke.. Etter litt jamring fra vår side og litt diplomati og alvorsprat fra vår veileders side, kan den nå litt småstressa typen bak skranken kanskje ha det klart til onsdag (det kommer sikkert til å koste litt ekstra penger, det går rykter om at folkene på immigrasi, immigrasjonskontoret griper sjansen når den byr seg til å tjene litt ekstra penger, sånn som så mange andre her til lands.. Ufrivillig blir man en del av systemet.
Jaja. Også har vi jo altså truffet ambassadøren da, som med kone og to barn troppet opp og var sammen med oss på pizza og øl på “Det Norske Hus” her om kvelden. Veldig uformelt (heldigvis) og trivelig, og så er det jo litt stas da.. Det er ikke hver dag man får spise pizza med ambassadøren på en måte..
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar