Dageligliv i Yogya

En vanelig dag starter med frokost i hagen på Prambanan Guest house, det er frukt, rundstykker (eller en pannekake om man vil..), en tekopp og god stemning. Også så deilig det er å få frokosten ferdig servert..
Når sekken er pakket, og alle vi ti jentene er klare, rusler vi bortover gata og tar første og beste buss til skolen. Lokalbuss systemet her er veldig enkelt og greit, billig og , for oss, ganske artig. Showet begynner allerede når vi skal krysse veien over til buss-stoppet. “Alle” vet etter hvert hvem vi er; “Se der kommer de hvite jentene, de skal på skolen!” “Det er best vi følger dem over veien, stopper bussen for dem, og forteller sjåføren hvor de skal, for det klarer de nok ikke selv.” Vi får hjelp så det holder, men det er jo greit.
Det er to mennesker som jobber om bord i den lille bussen, den ene kjører, og den andre tar betaling (en busstur i Yogyakarta koster 2500rp, ca to kroner) og er på stadig utkikk etter nye passasjerer, eller hjelper dem som skal av.
Så rusler vi det lille stykket fra der bussen vår stopper, til der forelesningene er, en bygning med aircondition, heldigvis, for her er det mer enn gjerne tredve grader før åtte om morgenen..
Det er forelesning fra ni til tolv, av varierende kvalitet (for det meste bra, heldigvis), og etter forelesningen, bruker jeg, Birgitte og Anja å rusle bort på “det norske hus” for å sitte der og jobbe litt.
I tre-fire tiden er vi lei, og tar bussen hjem igjen. På turen hjem er det underholdning! Etter etpar minutters kjøring, stopper vi og sjåføren går ut, uten å forklare oss noe som helst, naturligvis, og setter seg litt på en “fortauskafe”, tar en prat og litt å drikke…
Så er vi klare igjen, kjører litt videre og stopper for å slippe på neon gutter med gitar. De synger falskt og lenge, etterpå vil de ha betaling.. Jaja.
Vel hjemme er det godt å stupe uti bassenget, eller ta seg en rusletur, og rundt seks pleier vi å gå ut for å spise. (Det er mange hyggelig kafeer og restauranter i nærheten, så vi slipper å lete etter et nytt sted hver dag.)
Tilbake her er det mange som må kjempe litt for å holde seg våken til klokka ti, vi blir så trøtte av varmen!
Hverdagen er altså ikke så ulik den hjemme, muligens med unntak av den delen med basseng i hagen…