Tidenes søndagstur?

Ja, nå har jeg altså vært på “Merapi sunrise tour”, en opplevelse på mange måter..
Yogyakarta ligger bare to timers kjøring fra en av Indonesias mest aktive (og farligste) vulkaner, Gunung Merapi, selvfølgelig ville vi se den! Entusiasmen var derfor stor da vi fant ut av at noen typer borti gata her arrangerer turer for å se soloppgangen over vulkanen. Man går hele natten og er på toppen av nabofjellet når solen står opp over vulkanen, som gløder av lava, der står man og betrakter underverket, tar mange fine bilder og har en naturopplevelse av de sjeldne. Som vi gledet oss!
Det ble vel kanskje ikke helt som vi hadde tenkt. Til å begynne med var det riktignok stjerneklart, men det varte ikke atlfor lenge før regnet kom. Og regnet ga seg ikke. (heldigvis har jeg kjøpt meg regnponcho, et velsignet plagg, så der krøp man oppover, som en ekte fjellgeit med presenning..) Drøye fire timers klatring i de bratte, glatte fjellsidene, i regnet, kommer vi omside opp dit som er nesten toppen. “Vi må vente her, sier vår kjentmann” , det blåste for mye til at vi skulle gå det siste stykket opp. “Så nå står vi her og venter på at det skal bli lyst” . Jaha. Etter halvannen time i våte klær på stedet hvil lysner det litt, det lysner nok til at vi ser at det blir faktisk ingen soloppgang i dag.. Ikke er det mulig å se noen vulkan heller, så med ti meters sikt gjennom tåka tar vi fatt på veien ned igjen. Etter hvert letter det i hvert fall litt, så vi får se litt av den virkelig helt fantastiske regnskogen vi hadde kjempet oss igjennom på veien opp i mørket. Noen apekatter leker i trærne og en eventyraktig morgentåke omgir skogen og gir det hele et nærmest mystisk preg. Eksotisk, absolutt.
Vel nede i landsbyen igjen sitter en sliten (og litt skuffet) jentegjeng. Vi har fortsatt ikke sett vulkanen, men søren ta, vi var da i hvert fall i nærheten.
Det hører selvfølgelig med til historien at da vi på toppen, etter å litt prøvende forklart til guiden at vi muligens var litt skuffet over den manglende soloppgangen, får beskjed om at “Det er jo regntid, det er alltid slik da. Dere skulle heller ha kommet i august, da kan man se både vulkan og soloppgang”.
Om det var en turistfelle? Ja, det var nok det, men vi fikk i alle fall dagens trim!






Her er vi altså på toppen, ut på bomtur - aldri sur!