Mataram, igjen

Vi er tilbake til utgangspunktet for vår rundreise på Lombok, hovedstaden Mataram. Vi har vært helt i nord, langs østkysten, ned til sør, rundt omkring på midten og nå til vestkysten igjen. Forhåpentligvis har vi sett og hørt nok, vi mangler bare et par intervjuer her i Mataram og så kan vi si oss ferdig med datainnsamlings biten. Og det blir i grunnen veldig deilig. Så da, om et par dager, setter vi kursen mot Gili Trawanang, ei av de tre øyene som ligger “på hjørnet av Lombok” i nordvest. Der er det en del turister og dermed litt infrastruktur som trådløst nett (har vi hørt rykter om), greie steder å spise, greie steder å sove og sist men ikke minst, noen helt greie strender.. Så da gjelder det å skrive oppgave, samle tankene og fordøye inntrykk. (og bade!)
Men hva har egentlig skjedd de siste dagene?
Vi har altså vært noen dager i Suranadi, en liten by bare halvannen mil fra Mataram. Suranadi er viden kjent for sitt klare, kalde, friske fjellvann, et hindu tempel med to hellige åler og et vernet skogsområde. Vi bodde to netter på et skittent gjestehus og lærte mye. Vi fikk se vannkilden og et helt enormt tre inni skogen, de to hellige ålene brakte oss hell og lykke i tempelet og vi fikk pratet med lokale. Blant annet møtte vi ei helt utrolig dame. Vi møtte henne helt tilfeldig, og stilte henne de sedvanelige spørsmålene våre om ulovelig hogst i skogen, vannressurser, forholdet til myndigheter og meninger om turisme. Etterpå lurte hun på hvor vi bodde og hvor vi tenkte å spise middag. Det hele endte med at vi spiste både middag og frokost dagen etter i den lille restauranten hennes. Maten var god og damen viste seg å bare bli mer og mer interessant. Hun snakket åpent om tvangsekteskap, om flerkoneri (dessverre helt vanelig her), om prevensjon og familieplanlegging. Om hvordan hun hadde klart seg med fire barn etter at mannen døde og om sin egen far som hadde skaffet seg en kone nummer to som var yngre enn henne. Slike ting vi sjeldent får høre noe om, og i hvert fall ikke fra en kvinnes ståsted. Absolutt spennende.
Igår var den o-store handle dagen. Søndag ingen hindring, Mataram Mall er alltid åpent og vi sørget for tidenes omstetning i klesbutikkens barneavdeling. Så har vi gått til innkjøp av skrivesaker og litt leker. Takket være bidrag der hjemmefra og litt kronerulling her, har vi samlet sammen et beløp i millionklassen, ca fem. Nå skal det sies at en million rupiahs ikke kan sammenliknes med en million norske kroner, men pengene strekker langt likevel.
Så imorgen drar vi opp og møter noen forhåpentligvis takknemlige barn. Håper jeg får til å legge ut litt bilder fra begivenheten, så dere som har bidratt får se hva dere har brukt penger på..