En liten oppdatering, sånn helt på tampen:

Det er plutselig en stund siden sist, og mye har skjedd. Ferien er over, vi sitter på Hotel Atlantic i Jakarta og glor. Anja har til enhver tid peiling på nøyaktig hvor mange timer det er til vi lander på Gardermoen, det nærmer seg nå.
Veldig klar for hjemturen altså. Men, vi har kost oss på ferie også! Noen fine dager i Bangkok, eventyr i Kambodsja og ekspress sightseeing i Kuala Lumpur. Vi har både sett og opplevd mye, kanskje til og med litt i overkant, i hvert fall for Kjetils del. Over natten, mens vi var i Siem Reap i Kambodsja ble han skrekkelig dårlig. Kompetansen som hjelpepleier strakk ikke helt til følte jeg, og vi dro inn til sykehuset. Etter diverse prøver og en prat med en hyggelig lege kom de frem til at Kjetil hadde fått besøk av en parasitt i magen. Feberen var høyere enn hva som er hyggelig og med intravenøs tilførsel av både sukkervann og antibiotika, i en rullestol bar det opp i heisen og inn på et sykerom. Der ble han liggende i to døgn gitt, og vi ble litt forsinket til Kuala Lumpur. Men det gikk så fint atte. Sykehuset hadde internasjonal standard og vel så det, med flatskjerm på veggen og et bad finer enn noe jeg har sett de siste månedene. Vi kom i prat med en trivelig tysker som kunne tipse oss om hvor mye morfin som trengtes før man fikk artige opplevelser og Kjetil fikk utdelt en virkelig snasen pasientuniform. Joda. Formen ble bedre og etter å ha betalt en helt vanvittig regning for to dagers kost og losji kunne vi to reise etter Anja og Birgitte videre til Kuala Lumpur.
Kuala Lumpur er helt sikkert en finfin by. Det var rent og pent, fine butikker i bøtter og spann, et fancy kollektivtrafikksystem med t-banen i lufta (ala skytrain), de to Petronas tvillingtårnene og et fint hotell med frokostbuffet. Alt lå til rette for noen fine dager, men så var det motivasjonen da.. Kjetil gjorde nok klokt i å bare ta livet med ro før han tok fatt på hjemreisen og vi tre jentene måtte nærmest tvinge oss ut i byen. Etter drøye tre måneder med opplevelser, nye inntrykk, middager på restaurant og overnatting på hotell HVER ENESTE DAG.. Nå er det faktisk nok.
Jeg vil hjem. Og det passer jo fint, for sent i kveld skal vi finne setene våre på Emirates Airlines flygning fra Jakarta. Så gjelder det å slå i hjel noen timer i Dubai og så noen timer i London. Det vil si, Anja og Birgitte har nok litt mer problemer med akkurat det enn meg. Det har seg nemlig slik at vi ikke skal fly sammen hele veien.. I Dubai skilles våre veier, Anja og Birgitte drar straka vegen til Heathrow, der hvor flyet videre faktisk går fra, og jeg… Jeg presterte å trykke på feil knapp når vi bestilte billettene for nå et halvt år siden, så jeg skal videre med et annet fly jeg da, og lander på Gatwick. Så gjelder det å klekke ut en plan, komme seg til Heathrow med et tog eller noe i den duren. Flaks for meg at vi har god tid.. Så blir det en tur igjennom London også, ikke verst! Neida. Jeg liker å late som at det hele er nøye planlagt, at jeg overhodet ikke har driti meg ut på at London har opptil flere flyplasser. Jajaja.. (Blir nemlig mobbet en del for dette, det er kanskje fortjent.)
Så reisen vår er faktisk over..
Det er jo litt rart. I over tre måneder har vi vært på farten, videre videre videre. Pakk ut bagasjen, pakk ned bagasjen. Sjekk inn på hotellet, sjekk ut av hotellet. “Hvor skal vi spise formiddagsmat?” “Hvor skal vi spise middag?”. Så kommer vi hjem og det er bare å åpne kjøleskapet. Sove i samme seng hver natt. Ha tøyet sitt i et skap og ikke i en ryggsekk. Ta noen vakter på Valhalla, trene på Spicheren, handle på Ica.
Det har vært helt fantastisk. Alle de menneskene vi har møtt, alle de stedene vi har sett, alt det spennende vi har fått være med på. Alt fra den heller mislykkede vulkanturen vår i Yogjakarta til snorkling på Flores. Å bli invitert inn i stua til fremmede mennesker, en koppe te og en prat om tilværelsen. Å bli stoppet på gaten og invitert enten på middag eller i bryllup.
Indonesia byr på et utrolig mangfold, både blant menneskene som bor der, naturen og kulturen. Jeg kommer helt sikkert tilbake. I mellomtiden, takk for turen jenter!