Videre østover:

Sekken er pakket, visum er i orden og billettene er klare, torsdag formiddag (i morgen!) setter vi oss på flyet til Bali. Der har vi planer om å flate ut i et par dager, før vi tar den korte turen over havet til Lombok. Vi krysser finger og tær for litt sol og strand, det hadde vært så innmari deilig å få badet litt og frisket opp brunfargen etter fire uker i storbyen..
Men jeg kommer til å savne Yogyakarta. Makan til trivelig by! Det er så pent her! Prambanan Guest House føles som hjemme, vi er på hils med hele gata og den erkehomofile servitøren på restauranten rett over veien er søt (,selv om han elsker Celine Dione). Jentene som serverer frokost har sluttet å spørre om jeg vil ha sukker i teen, og en det er best å ha god tid hvis man skal innom resepsjonen, for der synes de det er så hyggelig å slå av en prat. Vi har nesten grodd fast her, rutinene er innarbeidet og mye av hverdagslivet går på autopilot. (Så da er det sikkert bra å dra videre.)
Det blir spennende å komme til Lombok, se nye ting, møte nye mennesker og ikke minst komme i gang med selve feltarbeidet. Vi har vært her i fire uker allerede, det er jo på tide med litt action på datainnsamligsfronten.. Heldigvis er vi godt i gang med resten av oppgaven (sånn hvis noen lurte, vi har jobba altså!). Også blir det spennende å møte de to som skal være tolkene våre. Vi er to grupper som drar til Lombok, det er meg, Birgitte og Anja og to andre jenter; Karoline og Kine. Vi skal altså ha to tolker på deling, ei jente og en gutt som begge skulle være sånn omtrent på alder med oss. Håper de er hyggelige. Det er de sikkert, alle andre her til lands er det jo..